Lars Hertervig (1830-1902)
Hertervig er en av Norges betydeligste kunstnere og den mest originale bidragsyteren til norsk romantisk landskapsmaleri.
I 1850-årenes landskaper fra Sunnhordland og Ryfylke, fremstår Hertervig som en utpreget representant for Düsseldorf-skolen i norsk kunsthistorie. Som følge av psykisk sykdom, ble Hertervig i 1858 umyndiggjort, og han mistet økonomisk støtte og kontakt med kunstmiljøet. Han fortsatte likevel å male. I 1865-67 hadde han økonomi til å male større lerreter i olje. Resultatet ble en rekke kontemplative landskapsskildringer med urskog, fjorder og kritthvite godværsskyer på en klar blåfarget himmelhvelving.
Gjennom hele kunstnerskapet arbeidet Hertervig med akvarell og gouache på papir. I starten var arbeidene ment som studier, men fra 1867-1902 bestod produksjonen utelukkende av papirarbeider. Hertervig malte landskaper badet i lys på tobakkspapir og på selvlaget papir av tapet, avis og innpakningspapir. I enkelte verk arbeidet han for at skjøtene i papirunderlaget skulle bli del av landskapskomposisjonen. Måten han koblet papirets materialitet til fargene på, savner sidestykke i norsk kunsthistorie.
Stavanger kunstmuseum forvalter landets største og mest betydningsfulle samling av Lars Hertervigs verk.
