Frida Hansen (1855-1931)
Frida Hansen var en av landets fremste vevkunstnere, med en betydelig internasjonal karriere.
Hun ble født inn i en rik Stavangerfamilie og fikk som ung tegne- og maleundervisning av kunstnere som Kitty Kielland, Elisabeth Sinding og Johan J. Bennetter. I etterkant av familiens omfattende konkurs i 1883 begynte hun å veve. Hun lærte seg gammel oppstadvevteknikk og dro rundt på Jæren og i Ryfylke for å lære seg plantefarging av garn. Interessen for veving var knyttet til revitaliseringen av den norske vevtradisjonen og Hansen var som mange i sin tid sterkt inspirert av eldre norske vevarbeider. Etter hvert lot hun seg influere av kunstneriske impulser fra Europa og i dag regnes hun som en av Norges mest sentrale art nouveau-kunstnere.
Teppene som er utstilt i museets eget Frida Hansen-rom, inngår i Stavanger kunstmuseums samling enten i form av deponier eller innkjøp. Arbeidene spenner over en stor del av hennes karriere, med det imponerende Semper Vadentes fra 1905 som et absolutt høydepunkt.
