Kitty Lange Kielland (1843-1914)
Christine (Kitty) Lange Kielland har en sentral posisjon i 1800-tallets kunsthistorie. Best kjent er hun som jærmaleriets grunnlegger.
Allerede mens hun levde, ble maleriene fra Jæren trukket frem i den kunsthistoriske kanon. Hun skildret torvmyrer, lyngheier, åkrer, sandstrender, havet og skyene - alltid med oppmerksomhet mot himmelen over det vidstrakte jærlandskapet. Kitty Kielland malte videre stemningsbilder fra Sør- og Østlandet, og med disse verkene var hun den første kunstneren som introduserte nyromantikken i norsk billedkunst. Mindre kjent er hun som portrett- og interiørmaler, men hennes originale samtidsinteriører fra tidlig 1880-tall vakte oppmerksomhet. Før sine samtidige kollegaer, malte hun interiørportretter basert på friluftsmaleriets prinsipper. Som en av våre første friluftsmalere oppfattet hun skissen som et selvstendig kunstverk. Kitty Kielland eksperimenterte tidlig med store formater i fri luft under krevende værforhold.
Kitty Kielland malte et landskap i endring. Samfunnet hun levde og deltok i, gjennomgikk forandring: industrialisering, urbanisering, demokratisering, nasjonal selvstendighet og en begynnende kvinnefrigjøring. Som uredd samfunnsdebattant skrev Kitty Kielland noveller, artikler og en rekke avisinnlegg om kunst, moral og kvinnesak. Med pensel og penn tok hun seg frem på mennenes arena og krevde sin plass i landskapsrommet så vel som i det offentlige ordskiftet.
Inger M.L. Gudmundson (forord) ; Kitty Kielland (2017), Stavanger kunstmuseum. Uten Tittel forlag, Oslo.
