Samlingen
Vis meny

Last ned bildefil

Lisens

Falt i det fri / Navngivelse-Del på samme vilkår
© Kielland, Kitty Lange

Oppløsning 7672 x 10054 piksler
Foto: Stavanger Kunstmuseum / Myrestrand, Dag
Fotolisens: CC PDM / CC BY-SA

Last ned

Kitty Lange Kielland

Torvmyr

Datering: 1895
Betegnelse: Maleri, Oljemaleri
Materiale og teknikk: Olje på lerret
Mål: 107 x 82 cm
Emneord: Landskap
Motiv: Torvmyr
Motivtype: Landskap
Ervervelse: Innkjøpt for midler fra Klosters Legat 1944
Inventarnr.: SG.0243
Eier: Museum Stavanger AS
Opphavsrett: © Kielland, Kitty Lange
Foto: Stavanger Kunstmuseum / Myrestrand, Dag Last ned
Metadata: DigitaltMuseum API

«Jeg må tilbake til torvmyrene», skrev Kitty L. Kielland juli 1882 i et brev til søsteren Dagmar. I vinterhalvåret bodde hun i Paris, men om sommeren foretrakk hun å reise til Stavanger og Jæren.

Torvmyrene går som en rød tråd gjennom Kitty Kiellands kunst, fra hun første gang fant frem til motivet i slutten av 1870-årene og videre gjennom hele kunstnerskapet. Kitty Kiellands malemåte og koloritt var i stadig utvikling. Hun lot seg inspirere av norsk og internasjonal kunst helt fra studieårene under Hans Gude i Karlsruhe og var tett på kunsten hun møtte i miljøene hun senere beveget seg i, enten hun bodde i München, Paris eller Kristiania eller var på reiser andre steder. Hun malte interiører, portretter, stilleben og hun skildret ulike landskapstyper fra Nord-Frankrike, Jæren, Østlandet, Rondane og Jotunheimen. Men hun vendte alltid tilbake til torvmyrene. Til et landskap hun måtte male, et motiv hun endelig hadde funnet frem til etter å ha utforsket Jæren i flere år. Hun gjentok sjeldent det samme bildet, men fremstilte det fascinerende myrlandskapet i nye varianter. Det er derfor fristende å lese torvmyrmaleriene som kvintessensen i kunstnerskapet og som et barometer på hennes kunstneriske utvikling.

Kitty Kielland malte fra Jæren i en tid der landskapet og samfunnet gjennomgikk radikale endringer. Samferdselen ble forbedret ved veiutbygning, sikrere skipsfart og åpning av Jærbanen i 1878. Det store hamskiftet medførte omlegging av jordbruket, og flere områder med upløyd mark ble omgjort til landbruksjord. Tare ble brukt til gjødsel og til utvinning av jod. Mot slutten av 1800-tallet startet treplantingen på Jæren, og for å bevare sanddynene ble det plantet marehalm. Kitty Kielland stod midt i et landskap i endring. Hun så menneskenes påvirkning på naturen. Samtidig hevet hun blikket mot himmelen og de store linjene i landskapet.

Utviklingen av europeisk landskapsmaleri hadde lagt grunnen for mange elementer, som skulle bli viktige for Kitty Kiellands kunst. Ikke minst hadde endringene banet vei for nye typer motiver. Tiden hadde blitt moden for å løfte torvmyrene inn i billedkunsten.

Utdrag fra artikkelen Tilbake til torvmyrene av Inger M.L. Gudmundson, fra Stavanger kunstmuseums utstillingskatalog «Kitty Kielland» i 2017.