Om man forsøker å nevne alle blomstene som Frida Hansen fremstilte i sine mange transparenter og tekstilarbeider blir listen lang. Hun vevde roser i alle mulige varianter, margeritter, hesteblomster, klematis, blåklokker, vannliljer, krysantemum, nellik, liljekonvaller, iris, hortensia, klematis og en lang rekke andre planter og trær. Hun hadde en dyp kjennskap til planter fra sin tid som husfrue i Hillevåg, hvor hun hadde ansvaret for en stor hage. Denne kunnskapen tok hun med seg inn i vevkunsten. Interessen sammenfalt fint med tidens dype interesse for naturen og blomstermotivene hennes ble populære.

I denne doble transparenten er det de vakre peonene som er hovedmotivet. Blomstene dominerer hele teppeflaten. Dessverre er transparenten nokså falmet, og blomstene fremstår ikke med den fargeprakt de en gang hadde. Verket har gjennomgått betydelig konservering. De langsgående ulltrådene var så slitt at teppene ikke kunne henge oppe, men måtte vises liggende. Etter konserveringen kan transparentene igjen henge slik de var ment, og vi kan ane hvordan lyset en gang har spilt gjennom de florlette blomstermotivene.